Det gjelder såklart ikke nå lenger, men en gang i tiden var Posten så effektiv at postbudene gikk utdelingsrunder flere ganger i dagen. Rekorden er fra Kristiania (siden 1925 Oslo) med 7 daglige utdelinger i indre sone (unntatt søndager) på 1890-tallet. Derfor hadde folk som mottok julekort om morgenen 24. desember fortsatt mulighet for å gjengjelde oppmerksomheten innen jula ble ringt inn. Denne skjulte trusselen om bråkort frist for å gjengjelde hilsener, et sosialt være eller ikke-være, synes å ha fungert bedre enn Postens senere reklamekampanjer for å mane folk til å sende julehilsen med Posten.

Månedens brev mars 2010 på Norsk Posthistorisk Selskaps hjemmeside er en historie om et objekt tilknyttet Poståpnernes hjelpefond (PDF), signert ArvidLøhre.

Cinderella til inntekt for DNPs Hjelpefond på baksiden av konvolutt sendt til Stockholm i april 1928.

Boka om norske innenrikske portotakster kan gjøre gråstein til gull for deg.

«Boken tar for seg de innenrikske takster og gebyrer som har vært i bruk i tidsrommet 1877 til 1995. I 1875 trådte mynt- og meterkonvensjonen i kraft, men overgangen til kroner og øre ble ikke gjennomført i Postverket før fra 1. januar 1877. Denne datoen er valgt som starttidspunkt da Postverket gikk over til å benytte frimerker med pålydende i øre,» åpner innledningen med.

Et veldig omfattende spekter av norsk innenlands posthistorie i moderne tid dekkes av boka.

Boka åpner med å definere vanlige brev og de forskjellige typene brevkort. Derfra og til den bakre delen av permen hagler det med informasjon som kan brukes til å forklare hvorfor akkurat dem konvolutten eller papirbiten du holder i hånden ser ut som den gjør, med frimerker, stempler, etiketter og påskrifter. Ofte må man også gjennom flere kapitler for å komme til bunns i saken, f eks brev sendt som ilpost.

Postpakker sendt med ekspress, altså ilpost, er det rift om blant samlere. Her får du forklaringen.

Til tider er det mye tabeller å skue, men de har jo sin misjon når man behøver dem. Til hvert kapittel er det forsøkt greie forklaringer på konseptene, og Aune-brødrene trekker hyppig på teksten i Postens rundskriv for å stadfeste at informasjonen er offisiell og korrekt.

Noe så enkelt som forsendelser med vareprøver viser seg å være et område man kan bryne seg på. Tydelige tabeller definerer korrekt porto for enhver dato.

Også de mer sære forsendelser, som mottagelsesbevis, blindeskriftpakker, lokalbrev i rekommandasjon, løpeseddel, telegramanvisninger og postfax, er på plass. Likedan er sendinger med manglende porto behandlet.

Listeføring av brev — sært nok samleområde for de fleste.

Boka kan skaffes via Bibliotekens utlånsordning, flere frimerkehandlere, og direkte fra forlaget. Hils gjerne og si at du fikk ideen fra **o*.

En mengde illustrasjoner og godord om Norvegiana er nettpublisert av Hallvard Slettebø.

Stikkord for bruk av hengsler er:

• unngå mye væske når du fukter hengsler
• løft opp med pinsett etter montering på albumblad; da unngår du klebestoff på avveier
• aldri forsøk å fjerne hengsler som ikke er tørre; du ville rive i stykker frimerkepapiret
• aldri røske løs hengsler
• hengsler må ha nøytral pH-verdi; noe annet ødelegger frimerkepapiret
• ikke putt hengsler på postfriske frimerker; det er verre enn å sette nøkkelen i en ny bil

Bredt hengsel; produseres antakelig ikke lenger. Korrekt plassering av hengselet.

Kantet hengsel; antakelig gått ut av bruk.

Dugelig langt hengsel.

Hengsel med striper i papiret.

Kort hengsel med runde hjørner; garantert gått av moten. Det brun-gule området der hengselet fester til frimerket kan tyde på surt miljø.

Brunlig, altså sur pH, hengsel med avrundede hjørner. Kan muligens dateres tilbake til før 1. verdenskrig.

Meget gammelt hengsel med runde hjørner. Montert på framsiden av margen som henger på frimerke fra nederste arkrad. På den måten kunne frimerket passe inn i en fortrykt rute samtidig som det forble postfriskt.

Altfor kort hengsel slik at fuktighet fra hengslingen har nådd frimerket og klebet det fast til albumpapiret. Nå er det et skadet frimerke.

Mange har ønsket å spare noen øre per 1000 ved å splitte hengslene. Typisk anvendelse har vært til utvalgshefter med frimerker.

Noen ganger kan et halvt hengsel være grunn til å undersøke frimerket nøye.

Hengsel hvor noe av merke-avbildingen fra fortrykksalbum sitter igjen.

Feilmontert hengsel. Resultatet er tynn flekk oppe der merket har festet seg til albumsiden.

Hengsel på hengsel kan være tegn på dårlig hygiene.

Skade oppstått ved fjerning av hengsel. Papirfibre røskes løs fra frimerket og skaper det vi kaller tynn flekk. Små skavanker i papiret anses i frimerkenes verden som til dels grove feil som normalt sett påvirker prisvurderingen eksponensielt negativt.

Her ser vi en syreflekk etter frimerkehengsel. Frimerket er Den norske Legion, blant våre mer sagnomsuste utgivelser.

Uttrykket fetthengsler er brukt om hengsler som er så skjebnesvangre i pH-ubalanse at frimerkene blir så ødelagte som det her. Scotch tape og Post-it notes vil over tid gi samme effekt hvis brukt på samlegjenstander av papir.

Liten konvolutt adressert til Christiane Astrup, Vaaler i juni 1912; brevet forlot aldri poståpneriet så lenge det var i Postens varetekt. Frankeringen med NK97 2-øre posthorn er derfor korrekt.

Bygdeporto ble innført i 1888. Det var en redusert portosats for kort og brev som ikke skulle ombæres. Portosatsen for bygdebrev var 2 øre. Enkelte steder har man øyensynlig praktisert 1 øre for bygdekort, men dette var aldri sanksjonert sentralt. Til portosatsens innføring ble det utrangerte brune 12-øres posthornmerket overtrykt «2 Øre» slik at vi fikk frimerket NK48.

Portosatsen på 2 øre var ugyldig i byene. Mens man i hovedstaden kunne benytte lokalportoen på poståpneriet Ullevaal, var den ikke gyldig på Ullevaal Haveby. Førstnevnte tilhørte på den tid Vestre Aker, mens Ullevaal Haveby sorterte under Kristiania.

Utrydningstruet fireblokk 3-øre posthorn grovtagget; ropt ut på QXL i februar 2010 som enkeltmerke der auksjonsvinneren velger det merket hun vil ha.

Unntaksvis er de som samler eller selger postfriske frimerker av den oppfatning at løse merker er bedre; de som samler fordi merket passer inn i fortrykksalbumets klemlomme, de som selger fordi de får mer penger for fire løse merker siden de fleste som samler postfriske bare vil ha et merke. På auksjoner kan man oppleve at en fireblokk knapt får bud mens samlerne sloss om enkeltmerket som ropes ut sekunder senere. Derfor er fireblokker utrydningstruet (postfriske pga oppsplitting for salg med profitt; stemplede fordi de revner ved uhell eller som følge av slitasje, eller rives fra hverandre av amøber f eks for å få plass godt nedi en stripe i innstikksbok eller for å passe i buntevare).

Utrydningstruet hjørneblokk 1½ kr Kong Haakon der etterspørsel etter enkeltmerker overgår etterspørsel etter blokker. Denne blokken ble i februar 2010 lagt ut på QXL for å splittes i enkeltmerker. Også stemplede blokker av dette merket lider samme skjebne.

Hjørnefireblokk er en blokk som har arkmarg på to sider.

Marginalfireblokk brukes noe misvisende en blokk som har trykningsdato eller -periode påtrykt i arkmarg (strengt tatt er alle blokker med marg en marginalfireblokk). Marginalfireblokk er gjevest som hjørnefireblokk, men behøver ikke være det. Blokk-samlere foretrekker ubrukte blokker; spesialsamlere tar gjerne stemplede blokker fordi stemplede blokker som oftest er vanskelige å få tak på. Eksempelvis er stemplet fireblokk av NK7 vurdert til mer enn tre ganger prisen av ubrukt fireblokk i Norgeskatalogen™. For andre utgaver er stemplingstidspunkt avgjørende for sjeldenhet. Eksempelvis er kronemerkene med kong Oscar II sjeldne i blokker brukt 1878 og 1879 men helt vanlig brukt 20+ år senere.

1 øre posthorn NK96 i marginalfireblokk som ikke er hjørneblokk. Trykningsdato Marts 1915 er angitt i frimerkearkets marg. Blokken er stemplet KRISTIANIA Br i 1922; margnialdatosamlere foretrekker postfriske blokker, men tar stemplede blokker der de ikke lykkes med å finne ubrukte.

Selvklebende frimerker som ikke henger sammen blir presentert av Posten Norge Frimerketjenesten som fireblokker på såkalte fireblokk FDC.

Selvklebende heftemerker som fortsatt står i heftet og svetter lim, 4 stk i heftehalvdelen, blir også betegnet som fireblokker. De fleste fortrykksalbum har tegnet inn plass til dem som fireblokker, mye pga tette bindinger til de forskjellige lands postverks frimerke-utgivere.

Det falske NK7 er trykt i stentrykk, er bredere enn originalen, grått istedenfor gråfiolett, på hvitt papir og ofte markert med blått blekk på noen taggespisser.

Et av de få helfalske frimerker som katalogene nevner, er forsøket på å etterlikne norsk katalog nummer 7, det gråfiolette 3 SKILL våpenmerket. Trykt i mindre enn 300.000 eksemplarer, og de fleste benyttet som suppleringsverdi for å oppnå ønskede kombinasjoner på utenlandspost (hvilket i praksis betyr at merkene hovedsaklig var ødelagte da de ankom adressaten), betød NK7 uglesette hull i de fleste frimerkesamleres album. Etterspørselen etter hullfyll ble ofte møtt ved at postadministrasjonene foretok nytrykk for samlerbruk (f eks Sverige var tidlig ute med denne diskutable praksisen) eller lurendreiere lagde forfalskinger som i utgangspunktet ble solgt for en brøkdel av originalmerkets katalogpris. NK7 og Norge generelt kan imidlertid ikke ha vært så populært som samleområde siden forfalskingen av et av våre vanskeligste merker først ble identifisert i 1926. Det var den svenske Norge-samleren A. Pihl som brakte nyheten i Nordisk Filatelistisk Tidsskrift Vol 33 No 10 1926 s233.

A. Pihls artikkel om funnet av den falske NK7 slik det sto på trykk i Nordisk FT i 1926.

Merket finnes også med det CHRISTIANIA-stempel som er benyttet til det falske 2 KR/2 SKILL 2 provisorium, hvilket ble identifisert tidligere, så vi får anta at disse to forfalskingene har samme kontinentale opphav.

Mange av merkene er markert ytterst i taggespisser med blått blekk; om dette er falsknerens måte å be for godt vær på sotteseng eller om andre omsetningsledd har foretatt brandingen, vites ei. Kjenner du historien bak, så gi gjerne lyd fra deg.