Det falske NK7 er trykt i stentrykk, er bredere enn originalen, grått istedenfor gråfiolett, på hvitt papir og ofte markert med blått blekk på noen taggespisser.

Et av de få helfalske frimerker som katalogene nevner, er forsøket på å etterlikne norsk katalog nummer 7, det gråfiolette 3 SKILL våpenmerket. Trykt i mindre enn 300.000 eksemplarer, og de fleste benyttet som suppleringsverdi for å oppnå ønskede kombinasjoner på utenlandspost (hvilket i praksis betyr at merkene hovedsaklig var ødelagte da de ankom adressaten), betød NK7 uglesette hull i de fleste frimerkesamleres album. Etterspørselen etter hullfyll ble ofte møtt ved at postadministrasjonene foretok nytrykk for samlerbruk (f eks Sverige var tidlig ute med denne diskutable praksisen) eller lurendreiere lagde forfalskinger som i utgangspunktet ble solgt for en brøkdel av originalmerkets katalogpris. NK7 og Norge generelt kan imidlertid ikke ha vært så populært som samleområde siden forfalskingen av et av våre vanskeligste merker først ble identifisert i 1926. Det var den svenske Norge-samleren A. Pihl som brakte nyheten i Nordisk Filatelistisk Tidsskrift Vol 33 No 10 1926 s233.

A. Pihls artikkel om funnet av den falske NK7 slik det sto på trykk i Nordisk FT i 1926.

Merket finnes også med det CHRISTIANIA-stempel som er benyttet til det falske 2 KR/2 SKILL 2 provisorium, hvilket ble identifisert tidligere, så vi får anta at disse to forfalskingene har samme kontinentale opphav.

Mange av merkene er markert ytterst i taggespisser med blått blekk; om dette er falsknerens måte å be for godt vær på sotteseng eller om andre omsetningsledd har foretatt brandingen, vites ei. Kjenner du historien bak, så gi gjerne lyd fra deg.

Fra boken: Originalene som ble benyttet til fremstillingen av Norges første frimerke.

Boken begynner med en innføring i forholdene for frimerkeproduksjon i Norge på midten av 1850-tallet: hvilke valg, valgenes kvaler, og hvordan Norge nummer 1 ble fremstilt.

Fra boken: Samtlige kjente typer er illustrert og kjennetegn påpekes.

NK1 er et særskilt morsomt merke å plate for frimerkesamlere. Dette skyldes inndelingen i 4 stk arkblokker à 50 frimerker og trykkteknikken som ble benytte: ikke to av merkene er like, og forandringer i trykkplaten forekom gjennom prosessen. Boken illustrerer samtlige 200 merker + ytterligere klisjeer.

Fra boken: Forskjellig bruk av Nr 1.

Videre tar boken for seg selve bruken av NK1. Her er det illustrasjoner av samtlige store og sjeldne enheter og brev som vi kjenner med vårt lands første frimerke. Ikke alle typer brevsending kunne frankeres med frimerker i 1855-57 (som mer eller mindre er normal kuseringstid for frimerket), og langt fra alle land ville godta dem som bevis for forhåndsbetaling (til det måtte først forhandlinger føres og konvensjoner undertegnes).

Fra boken: Eksklusiv oversikt over stempler og annulleringer på NK1.

En detaljert oversikt over kjente avstemplinger og håndannulleringer vitner om hvilket enormt arbeid som er lagt ned i boken. Gjennom mange år har Gjelsvik skrevet artikler om NK1, så all den informasjonen du finner her er det ingen av fornadagers NK1-samlere som har hatt tilgang til. Hvilket i seg selv borger for en kjøpsanbefaling.

Boken er tilgjengelig fra utgiver for kr 350,- + porto (link til bestilling).

Boken er skrevet på engelsk og gjennomillustrert i farger der fargeoriginaler har latt seg oppdrive. Den er en "må ha" som gjør det fryktelig mye mer interessant å se på førstesiden i norske frimerkealbum.

Boken er dedisert «To my only one», ledsaget av de fire klisjeene vi ser på omslaget. Hvem har en god forklaring på gåten?

15. november 2009 21:31 — skrevet av Postens pressetjeneste; gjengitt i sin helhet. Alternative illustrasjoner.

Mens julekortene har vært faste lyspunkt i desembermørket for svært mange nordmenn i over 120 år, er julefrimerkene et langt nyere fenomen.

I 1971 kom de tre frimerkene i serien «Norske eventyr» (17.11.1971). Dette er de første frimerkene i Norge som er gitt ut med tanke på juleposten. De regnes derfor vanligvis – og i praksis – som våre første julefrimerker, selv om motivene på frimerkene ikke nødvendigvis henleder tankene mot julen.

Dette var tre frimerker med Erik Werenskiolds illustrasjoner til Asbjørnsen og Moes eventyr. I november 1972 fulgte Posten opp med tre nye eventyrfrimerker, denne gangen etter illustrasjon av Theodor Kittelsen. I 1973 kom det tre frimerker med blomstermotiv.

I 1975 kom de første julemerkene med religiøse motiver. Motivene er hentet fra takmalerier i Ål stavkirke i Hallingdal.

Fra midten av 80-tallet har spesielle julefrimerker vært vanlige. Nå kommer det en serie hvert år. Siden 1982 har julefrimerkene kommet slik vi i dag kjenner dem – i frimerkehefter.

Allerede før Posten kom ut med sine egne frimerker, utga en rekke veldedige organisasjoner som Røde Kors, Nasjonalforeningen for folkehelsen og Norske Kvinners Sanitetsforening egne julemerker. Selv om disse også kostet penger, kunne de bare brukes til å dekorere kort og brev, ikke til å dekke portoen.

Julefrimerkene i 2007 skilte seg litt ut fra de vi hadde vært vant til å se. Med høykonjunktur og kommersialisering – i tillegg til store uroligheter rundt om i verden, ønsket Posten med julefrimerkene i fjor å rette søkelys mot essensen i julens opprinnelige budskap.

Ikke siden de religiøse frimerkemotivene motivene fra Ål stavkirke i 1975, har Posten presentert julefrimerker med tydeligere religiøse referanser enn i 2007 – julestjernen og de tre vise menn foran Jesusbarnet i krybben.

Det var Anne Kristin Hagesæther som har hatt det kunstneriske ansvaret for julefrimerkene

I fjor gjorde nissen comeback på julefrimerkene. Nissen var første gang på julefrimerke i 1992, og deretter i 2003.

Det ene frimerket viser motivet «Det finns folk burtanfor fjelle´ óg» fra Sollia-gården Nordre Lien i Østerdalen. Det andre motivet er hentet fra «Nabomøte», der to nabonisser møtes foran stabburene på Amperhaugen, også dette ved Sollia. Kunstner: Kjell E. Midthuns form.
2009-merkene med kjære julevers

Årets julemerker skiller seg litt fra de vi har vært vant til å se. De tar tak i noe av de varmeste med julen: kjente julevers og julepynt. Nordmenn holder tradisjonen med å skrive personlige julehilsener i hevd, og i år vil kanskje mange nynne til kjente julevers når de skriver julekort og brev. På årets julefrimerker finner man første vers av «Glade jul» og «Jeg Synger Julekvad».
Julemerker til veldedighet

Før Posten kom ut med sine egne frimerker, utga en rekke veldedige organisasjoner som Røde Kors, Nasjonalforeningen for folkehelsen og Norske Kvinners Sanitetsforening egne julemerker.

Norske Kvinners Sanitetsforening startet i 1906 å selge julemerker for å skaffe midler til «julemerkehjem», beregnet på sommeropphold for tuberkulosetruede familier. Ideen kom fra Danmark og postekspeditør Einar Holbøll ved postkontoret i København.

I 2006 kunne man feire julemerkets 100-års jubileum. Fremdeles går inntektene til sanitetsforeningenes frivillige helsearbeid.

Selv om disse koster penger, brukes de kun til å dekorere post med, og ikke til å dekke portoen.
Populært med personlige julefrimerker

Personlige julefrimerker i er i ferd med å bli et populært alternativ for mange. Ved å laste opp dine egne bilder, er det nå mange nordmenn som velger å lage sin helt personlige vri på julefrimerket. Til nå er det totalt solgt mer enn en halv million personlige frimerker.

Illustrasjoner: (kommer)

Eventyr frimerker
Fra altertavlene i Ål stavkirke
Frimerkehefter
Frimerker med relgiøse referanser
Nisse møter til gards
Julefrimerkene 2009
Juelemerker
Personlige julefrimerker