En mengde illustrasjoner og godord om Norvegiana er nettpublisert av Hallvard Slettebø.

Stikkord for bruk av hengsler er:

• unngå mye væske når du fukter hengsler
• løft opp med pinsett etter montering på albumblad; da unngår du klebestoff på avveier
• aldri forsøk å fjerne hengsler som ikke er tørre; du ville rive i stykker frimerkepapiret
• aldri røske løs hengsler
• hengsler må ha nøytral pH-verdi; noe annet ødelegger frimerkepapiret
• ikke putt hengsler på postfriske frimerker; det er verre enn å sette nøkkelen i en ny bil

Bredt hengsel; produseres antakelig ikke lenger. Korrekt plassering av hengselet.

Kantet hengsel; antakelig gått ut av bruk.

Dugelig langt hengsel.

Hengsel med striper i papiret.

Kort hengsel med runde hjørner; garantert gått av moten. Det brun-gule området der hengselet fester til frimerket kan tyde på surt miljø.

Brunlig, altså sur pH, hengsel med avrundede hjørner. Kan muligens dateres tilbake til før 1. verdenskrig.

Meget gammelt hengsel med runde hjørner. Montert på framsiden av margen som henger på frimerke fra nederste arkrad. På den måten kunne frimerket passe inn i en fortrykt rute samtidig som det forble postfriskt.

Altfor kort hengsel slik at fuktighet fra hengslingen har nådd frimerket og klebet det fast til albumpapiret. Nå er det et skadet frimerke.

Mange har ønsket å spare noen øre per 1000 ved å splitte hengslene. Typisk anvendelse har vært til utvalgshefter med frimerker.

Noen ganger kan et halvt hengsel være grunn til å undersøke frimerket nøye.

Hengsel hvor noe av merke-avbildingen fra fortrykksalbum sitter igjen.

Feilmontert hengsel. Resultatet er tynn flekk oppe der merket har festet seg til albumsiden.

Hengsel på hengsel kan være tegn på dårlig hygiene.

Skade oppstått ved fjerning av hengsel. Papirfibre røskes løs fra frimerket og skaper det vi kaller tynn flekk. Små skavanker i papiret anses i frimerkenes verden som til dels grove feil som normalt sett påvirker prisvurderingen eksponensielt negativt.

Her ser vi en syreflekk etter frimerkehengsel. Frimerket er Den norske Legion, blant våre mer sagnomsuste utgivelser.

Uttrykket fetthengsler er brukt om hengsler som er så skjebnesvangre i pH-ubalanse at frimerkene blir så ødelagte som det her. Scotch tape og Post-it notes vil over tid gi samme effekt hvis brukt på samlegjenstander av papir.

Liten konvolutt adressert til Christiane Astrup, Vaaler i juni 1912; brevet forlot aldri poståpneriet så lenge det var i Postens varetekt. Frankeringen med NK97 2-øre posthorn er derfor korrekt.

Bygdeporto ble innført i 1888. Det var en redusert portosats for kort og brev som ikke skulle ombæres. Portosatsen for bygdebrev var 2 øre. Enkelte steder har man øyensynlig praktisert 1 øre for bygdekort, men dette var aldri sanksjonert sentralt. Til portosatsens innføring ble det utrangerte brune 12-øres posthornmerket overtrykt «2 Øre» slik at vi fikk frimerket NK48.

Portosatsen på 2 øre var ugyldig i byene. Mens man i hovedstaden kunne benytte lokalportoen på poståpneriet Ullevaal, var den ikke gyldig på Ullevaal Haveby. Førstnevnte tilhørte på den tid Vestre Aker, mens Ullevaal Haveby sorterte under Kristiania.

Utrydningstruet fireblokk 3-øre posthorn grovtagget; ropt ut på QXL i februar 2010 som enkeltmerke der auksjonsvinneren velger det merket hun vil ha.

Unntaksvis er de som samler eller selger postfriske frimerker av den oppfatning at løse merker er bedre; de som samler fordi merket passer inn i fortrykksalbumets klemlomme, de som selger fordi de får mer penger for fire løse merker siden de fleste som samler postfriske bare vil ha et merke. På auksjoner kan man oppleve at en fireblokk knapt får bud mens samlerne sloss om enkeltmerket som ropes ut sekunder senere. Derfor er fireblokker utrydningstruet (postfriske pga oppsplitting for salg med profitt; stemplede fordi de revner ved uhell eller som følge av slitasje, eller rives fra hverandre av amøber f eks for å få plass godt nedi en stripe i innstikksbok eller for å passe i buntevare).

Utrydningstruet hjørneblokk 1½ kr Kong Haakon der etterspørsel etter enkeltmerker overgår etterspørsel etter blokker. Denne blokken ble i februar 2010 lagt ut på QXL for å splittes i enkeltmerker. Også stemplede blokker av dette merket lider samme skjebne.

Hjørnefireblokk er en blokk som har arkmarg på to sider.

Marginalfireblokk brukes noe misvisende en blokk som har trykningsdato eller -periode påtrykt i arkmarg (strengt tatt er alle blokker med marg en marginalfireblokk). Marginalfireblokk er gjevest som hjørnefireblokk, men behøver ikke være det. Blokk-samlere foretrekker ubrukte blokker; spesialsamlere tar gjerne stemplede blokker fordi stemplede blokker som oftest er vanskelige å få tak på. Eksempelvis er stemplet fireblokk av NK7 vurdert til mer enn tre ganger prisen av ubrukt fireblokk i Norgeskatalogen™. For andre utgaver er stemplingstidspunkt avgjørende for sjeldenhet. Eksempelvis er kronemerkene med kong Oscar II sjeldne i blokker brukt 1878 og 1879 men helt vanlig brukt 20+ år senere.

1 øre posthorn NK96 i marginalfireblokk som ikke er hjørneblokk. Trykningsdato Marts 1915 er angitt i frimerkearkets marg. Blokken er stemplet KRISTIANIA Br i 1922; margnialdatosamlere foretrekker postfriske blokker, men tar stemplede blokker der de ikke lykkes med å finne ubrukte.

Selvklebende frimerker som ikke henger sammen blir presentert av Posten Norge Frimerketjenesten som fireblokker på såkalte fireblokk FDC.

Selvklebende heftemerker som fortsatt står i heftet og svetter lim, 4 stk i heftehalvdelen, blir også betegnet som fireblokker. De fleste fortrykksalbum har tegnet inn plass til dem som fireblokker, mye pga tette bindinger til de forskjellige lands postverks frimerke-utgivere.

Det erketypiske suppleringsvalør-merket i norsk posthistorie er 1-øres merker; posthornfrimerker eller portomerke. Disse løste aldri en egen portosats (selv om 1-øres bygdeporto forekommer, ureglementært). Tilsvarende finnes våre tiders 0,50 kr, 1 kr, 2 kr, 3 kr (etc) posthornfrimerker uten korresponderende portosatser; først i kombinasjon med andre merker får de postal mening.

6-blokk NK1149 ordrestemplet med et av Posten Norge Frimerketjenestens nøytrale enrings OSLO-stempler.

Ordrestemplede merker dominerer dessuten det tradisjonelle frimerkepakke-konseptet med 50 biler eller 100 sport som også er beregnet på unger og unge seniorer eller mindre fintfølende motivsamlere.

Ordrestempling er et initiativ fra frimerkeutgivernes side, og bør ikke forveksles med slik oppstempling som frimerkesamlere og frimerkehandlere bedriver over en lav sko på de postkontorer som fremdeles har håndstempler. Dette kalles på engelsk CPF — cancelled per favor; danskene kaller det leilighetsstempling. Vi i Norge later til å kalle det lux-stempling alt sammen.

Mens fluelorter har noe flyktig over seg, er variant av den solide sorten som frimerkekataloger påstås være i stand til å prissette. Derom strides samlerne.

Norgeskatalogen™ har tidligere definert en variant som forekommende i minst 4 tilfeller, men katalogen har begrenset med plass og ifølge tidligere tiders ytringer i filatelipressen har utgiver ikke ønsket å legge for stor vekt på å prissette denne siden av filatelien.

Samling av varianter og tilfeldige trykk- og produksjonsfeil er ofte referert til i negativ forstand som fluelortfilateli, derav også uttrykket fluelort.

Mens man i tiden fram til 2. verdenskrig kunne finne bra med varianter og tilfeldige produksjonsfeil, ble det nærmest en lang tørkeperiode inntil Posten avsluttet frimerkeproduksjon i Norge og kontraherte utenlandske bedrifter til trykkingen. Mens det på 1980-tallet begynte å bli dritkjedelig å samle moderne merker, er filatelien i nyere tid tilført foryngelig spenning i form av forskjellige papirtyper, perforeringsfeil, trykkfeil og annet som er med på å berike frimerkesamlinger.

Den postansatte i Trøndelag som returnerte et helark 50 kr kong Harald fordi valørtegnet manglet på samtlige frimerker, er kroneksempelet på hva som skjer når informasjon om frimerkesamling ikke lenger overleveres muntlig til nye generasjoner.

De som samler norske varianter holder det helst for seg selv, og støvsuger det de kommer over, men vil på ingen måte innrømme offentlig at varianter er sjeldne, for da må de regne med å måtte betale mer for dem. Dette gjelder forresten de fleste områder av filatelien.

Ved vurdering om kjøp av frimerkesamling, det være seg for å innlemme i egen samling, bygge videre på, eller stykke ut til bytting og salg, er det bestandig et sunnhetstegn å finne varianter i samlingen. Det tyder på at hun som har formet samlingen har vært oppegående, og at du kan sitte overfor en genuin samling. Samlinger som tilbys på auksjoner er nemlig ofte ikke mer enn noen måneder gamle, satt sammen av selgere som finner større profittpotensiale i å selge hele album enn merkene løst.