Type (v) Kunsten å bestemme hvilken av de mulige trykklisjeer et gitt frimerke er trykt med. Forskjellige klisjeer kan ugjøre trykkblokker som settes sammen til en plate (trykkplate) som blir til x antall frimerkeark (prosessvariasjoner) med y antall typer fordelt i arket. Type (s) Underkategori av hovednummer i katalog. Eksempelvis har 1. plateoppsetning av 5-øre Les mer…
Viser 11 til 18 av 18 artikler
Lingo
Prefil
Prefil er forkortelse for prefilateli og betegner perioden før frimerkene ble utgitt, men etter at poststempler ble innført. I Norge ble det første frimerket utgitt i 1854 men ikke lovlig som frankeringsmiddel før 1. januar 1855, så vi regner prefil-perioden opp til denne datoen. Norsk prefil skiller seg fra våre naboland ved at poststempler først Les mer…
Kurseringstid
Som kurseringstid regnes den tidsperioden et frimerke er til salgs ved landets postkontorer. Kurseringstid har på 2000-tallet vært så lenge postkontoret har hatt frimerket på lager. Hos Posten Norge Frimerketjenesten er normal kurseringstid for særmerker to år eller inntil de er sluttsolgt (minus ca 20.000 eksemplarer som Frimerketjenesten legger på lager for senere salg til Les mer…
Plate
Plate (v) Utledet av rekonstruksjon av trykkplate. Å plate frimerker vil si å gjenkjenne ørsmå forandringer i trykkprosessen som kan identifisere gitte posisjoner i frimerkearket. Når da trykk-klisjeene er utskiftet underveis, og man har trykket doble ark, åpner det for et utall av muligheter, eller rettere sagt: umuligheter. Dette er detaljfilateli på dypeste kjellernivå. En Les mer…
Gule merker
Gule merker er et begrep som brukes om 2-skillingsmerker og 3-øres posthornfrimerker. Gule merker bør ikke forveksles med gulnede merker eller merker på gullig papir.
Røde merker
Røde merker er sekkebegrep på frimerker med valør som løser UPU-satsen for internasjonalt postkort. I Norge løser samme portosats også enkelvektig innenlandsbrev. Frimerkesamlere benytter hovedsaklig uttrykket for å navngi frimerker som man samler stempler på fordi røde merker giveligvis er rimeligere enn andre merker siden det dreier seg om vanlig innenlandsporto — altså frimerker for Les mer…
Blåmerker
Blåmerker er sekkebegrep på frimerker med valør som løser UPU-satsen for enkelvektig utenlandsbrev. Uttrykket brukes mest av frimerkesamlere, kfr røde merker, og i første rekke om merker utgitt etter 1913 og uten det klassiske posthornmotivet. Det første egentlige blåmerket er således NK116 20 øre Eidsvoldsjubileet i «dobbel merkestørrelse» og merkbart lavere opplag enn de andre Les mer…
