Suppleringsvalør (s) er frimerker med frankeringsverdi som i første rekke er tenkt brukt i kombinasjon med andre frimerker for å fylle forekommende, noen ganger odde, portosatser. Det erketypiske suppleringsvalør-merket i norsk posthistorie er 1-øres merker; posthornfrimerker eller portomerke. Disse løste aldri en egen portosats (selv om 1-øres bygdeporto forekommer, ureglementært). Tilsvarende finnes våre tiders 0,50 Les mer…
Viser 1 til 10 av 18 artikler
Ordrestempling
Ordrestempling er et fenomen der Posten selger sine nye frimerker i stemplet stand. I Norge selges de til frimerkenes pålydende, mens i land som har lengre tradisjon med ordrestempling, f eks Australia, er de solgt i pakker til langt-langt under pålydende med den intensjon å gjøre merkene tilgjengelige for nye samlere for en rimelig penge. Les mer…
Fluelort
Fluelort (s) Negativt ladet uttrykk for å beskrive ørsmå feil eller tilfeldige feil som kan oppstå på et frimerke i produksjonsprosessen. Uttrykket er i dag så mye brukt at det oppfattes som nøytralt, eventuelt noe positivt. Altså et godt eksempel på at filatelien er i forandring. Mens fluelorter har noe flyktig over seg, er variant Les mer…
Variant
Variant (s) En variant er en trykkfeil som har oppstått under produksjon og som er gjennomgående for deler av trykkopplaget og distribuert vidt, men alt etter hvem som eier frimerkene har unntak fra regelen forekommet i både innskrenking og utvidelse av begrepet. Norgeskatalogen™ har tidligere definert en variant som forekommende i minst 4 tilfeller, men Les mer…
Type
Type (v) Kunsten å bestemme hvilken av de mulige trykklisjeer et gitt frimerke er trykt med. Forskjellige klisjeer kan ugjøre trykkblokker som settes sammen til en plate (trykkplate) som blir til x antall frimerkeark (prosessvariasjoner) med y antall typer fordelt i arket. Type (s) Underkategori av hovednummer i katalog. Eksempelvis har 1. plateoppsetning av 5-øre Les mer…
Prefil
Prefil er forkortelse for prefilateli og betegner perioden før frimerkene ble utgitt, men etter at poststempler ble innført. I Norge ble det første frimerket utgitt i 1854 men ikke lovlig som frankeringsmiddel før 1. januar 1855, så vi regner prefil-perioden opp til denne datoen. Norsk prefil skiller seg fra våre naboland ved at poststempler først Les mer…
Norway Number One, 2nd Ed
Andreutgaven av Tore Gjelsviks bok om Norge Nr 1 er en komplett hyllest til Norges første frimerke. Tore har forklart at han ikke kommer med noen 3. utgave; til det er nyoppdagelsene for få. Disse nyoppdagelsene ble istendenfor presentert i tre utfyllende artiker i NFT i frimerkejubileumsåret 2005. Eventuell videre utvikling fra hans skrivemaskin vil Les mer…
Kurseringstid
Som kurseringstid regnes den tidsperioden et frimerke er til salgs ved landets postkontorer. Kurseringstid har på 2000-tallet vært så lenge postkontoret har hatt frimerket på lager. Hos Posten Norge Frimerketjenesten er normal kurseringstid for særmerker to år eller inntil de er sluttsolgt (minus ca 20.000 eksemplarer som Frimerketjenesten legger på lager for senere salg til Les mer…
Plate
Plate (v) Utledet av rekonstruksjon av trykkplate. Å plate frimerker vil si å gjenkjenne ørsmå forandringer i trykkprosessen som kan identifisere gitte posisjoner i frimerkearket. Når da trykk-klisjeene er utskiftet underveis, og man har trykket doble ark, åpner det for et utall av muligheter, eller rettere sagt: umuligheter. Dette er detaljfilateli på dypeste kjellernivå. En Les mer…