Julefrimerkene – en tradisjon siden 1971

15. november 2009 21:31 — skrevet av Postens pressetjeneste; gjengitt i sin helhet. Alternative illustrasjoner.

Mens julekortene har vært faste lyspunkt i desembermørket for svært mange nordmenn i over 120 år, er julefrimerkene et langt nyere fenomen.

I 1971 kom de tre frimerkene i serien «Norske eventyr» (17.11.1971). Dette er de første frimerkene i Norge som er gitt ut med tanke på juleposten. De regnes derfor vanligvis – og i praksis – som våre første julefrimerker, selv om motivene på frimerkene ikke nødvendigvis henleder tankene mot julen.

Dette var tre frimerker med Erik Werenskiolds illustrasjoner til Asbjørnsen og Moes eventyr. I november 1972 fulgte Posten opp med tre nye eventyrfrimerker, denne gangen etter illustrasjon av Theodor Kittelsen. I 1973 kom det tre frimerker med blomstermotiv.

I 1975 kom de første julemerkene med religiøse motiver. Motivene er hentet fra takmalerier i Ål stavkirke i Hallingdal.

Fra midten av 80-tallet har spesielle julefrimerker vært vanlige. Nå kommer det en serie hvert år. Siden 1982 har julefrimerkene kommet slik vi i dag kjenner dem – i frimerkehefter.

Allerede før Posten kom ut med sine egne frimerker, utga en rekke veldedige organisasjoner som Røde Kors, Nasjonalforeningen for folkehelsen og Norske Kvinners Sanitetsforening egne julemerker. Selv om disse også kostet penger, kunne de bare brukes til å dekorere kort og brev, ikke til å dekke portoen.

Julefrimerkene i 2007 skilte seg litt ut fra de vi hadde vært vant til å se. Med høykonjunktur og kommersialisering – i tillegg til store uroligheter rundt om i verden, ønsket Posten med julefrimerkene i fjor å rette søkelys mot essensen i julens opprinnelige budskap.

Ikke siden de religiøse frimerkemotivene motivene fra Ål stavkirke i 1975, har Posten presentert julefrimerker med tydeligere religiøse referanser enn i 2007 – julestjernen og de tre vise menn foran Jesusbarnet i krybben.

Det var Anne Kristin Hagesæther som har hatt det kunstneriske ansvaret for julefrimerkene

I fjor gjorde nissen comeback på julefrimerkene. Nissen var første gang på julefrimerke i 1992, og deretter i 2003.

Det ene frimerket viser motivet «Det finns folk burtanfor fjelle´ óg» fra Sollia-gården Nordre Lien i Østerdalen. Det andre motivet er hentet fra «Nabomøte», der to nabonisser møtes foran stabburene på Amperhaugen, også dette ved Sollia. Kunstner: Kjell E. Midthuns form.
2009-merkene med kjære julevers

Årets julemerker skiller seg litt fra de vi har vært vant til å se. De tar tak i noe av de varmeste med julen: kjente julevers og julepynt. Nordmenn holder tradisjonen med å skrive personlige julehilsener i hevd, og i år vil kanskje mange nynne til kjente julevers når de skriver julekort og brev. På årets julefrimerker finner man første vers av «Glade jul» og «Jeg Synger Julekvad».
Julemerker til veldedighet

Før Posten kom ut med sine egne frimerker, utga en rekke veldedige organisasjoner som Røde Kors, Nasjonalforeningen for folkehelsen og Norske Kvinners Sanitetsforening egne julemerker.

Norske Kvinners Sanitetsforening startet i 1906 å selge julemerker for å skaffe midler til «julemerkehjem», beregnet på sommeropphold for tuberkulosetruede familier. Ideen kom fra Danmark og postekspeditør Einar Holbøll ved postkontoret i København.

I 2006 kunne man feire julemerkets 100-års jubileum. Fremdeles går inntektene til sanitetsforeningenes frivillige helsearbeid.

Selv om disse koster penger, brukes de kun til å dekorere post med, og ikke til å dekke portoen.
Populært med personlige julefrimerker

Personlige julefrimerker i er i ferd med å bli et populært alternativ for mange. Ved å laste opp dine egne bilder, er det nå mange nordmenn som velger å lage sin helt personlige vri på julefrimerket. Til nå er det totalt solgt mer enn en halv million personlige frimerker.

Illustrasjoner: (kommer)

Eventyr frimerker
Fra altertavlene i Ål stavkirke
Frimerkehefter
Frimerker med relgiøse referanser
Nisse møter til gards
Julefrimerkene 2009
Juelemerker
Personlige julefrimerker