Andreutgaven av Tore Gjelsviks bok om Norge Nr 1 er en komplett hyllest til Norges første frimerke. Tore har forklart at han ikke kommer med noen 3. utgave; til det er nyoppdagelsene for få. Disse nyoppdagelsene ble istendenfor presentert i tre utfyllende artiker i NFT i frimerkejubileumsåret 2005. Eventuell videre utvikling fra hans skrivemaskin vil ventelig dukke opp i NFT eller medlemsbladet til Nordenfjeldske filatelistforening.

Fra boken: Originalene som ble benyttet til fremstillingen av Norges første frimerke.

Boken begynner med en innføring i forholdene for frimerkeproduksjon i Norge på midten av 1850-tallet: hvilke valg, valgenes kvaler, og hvordan Norge nummer 1 ble fremstilt.

Fra boken: Samtlige kjente typer er illustrert og kjennetegn påpekes.

NK1 er et særskilt morsomt merke å plate for frimerkesamlere. Dette skyldes inndelingen i 4 stk arkblokker à 50 frimerker og trykkteknikken som ble benytte: ikke to av merkene er like, og forandringer i trykkplaten forekom gjennom prosessen. Boken illustrerer samtlige 200 merker + ytterligere klisjeer.

Fra boken: Forskjellig bruk av Nr 1.

Videre tar boken for seg selve bruken av NK1. Her er det illustrasjoner av samtlige store og sjeldne enheter og brev som vi kjenner med vårt lands første frimerke. Ikke alle typer brevsending kunne frankeres med frimerker i 1855-57 (som mer eller mindre er normal kuseringstid for frimerket), og langt fra alle land ville godta dem som bevis for forhåndsbetaling (til det måtte først forhandlinger føres og konvensjoner undertegnes).

Fra boken: Eksklusiv oversikt over stempler og annulleringer på NK1.

En detaljert oversikt over kjente avstemplinger og håndannulleringer vitner om hvilket enormt arbeid som er lagt ned i boken. Gjennom mange år har Gjelsvik skrevet artikler om NK1, så all den informasjonen du finner her er det ingen av fornadagers NK1-samlere som har hatt tilgang til. Hvilket i seg selv borger for en kjøpsanbefaling.

Boken er tilgjengelig fra utgiver for kr 350,- + porto (link til bestilling).

Boken er skrevet på engelsk og gjennomillustrert i farger der fargeoriginaler har latt seg oppdrive. Den er en "må ha" som gjør det fryktelig mye mer interessant å se på førstesiden i norske frimerkealbum.

Boken er dedisert «To my only one», ledsaget av de fire klisjeene vi ser på omslaget. Hvem har en god forklaring på gåten?