Plate (v) Utledet av rekonstruksjon av trykkplate.

Å plate frimerker vil si å gjenkjenne ørsmå forandringer i trykkprosessen som kan identifisere gitte posisjoner i frimerkearket. Når da trykk-klisjeene er utskiftet underveis, og man har trykket doble ark, åpner det for et utall av muligheter, eller rettere sagt: umuligheter. Dette er detaljfilateli på dypeste kjellernivå.

En trykkplate er sammensatt av klisjeer av forskjellig type.

Eksempel på opplating av 10-øres posthorn fra 20mm-utgaven. Vi ser hvordan par og striper er til uvurderlig hjelp i arbeidet. Bildet er fra B. E. Rasmussens samling. Han sitter i NFs håndbokkomité og er ekspert i opplating.

For de som plater er det gjeveste som finnes store sammenhengende enheter. Vertikale er mer spennende enn horisontale — i hvert fall i tiden før følgebrev for pakke ble innført som standard blankett 72 hvor det ikke ville være utenkelig å plassere vertikale striper. Som tommelfingerregel går det 100 horisontale striper per vertikal stripe, for å illustrere sjeldenhetsgrad. Blokker er enda gjevere; jo større, desto bedre. F eks kunne man ikke rekonstruere trykkarket av Norge nummer 1 før 39-blokken kom for dagen.