Det første norske stempelet var et reservestempel. Hva det ble benyttet til utenom de spredte periodene som poststempel, vites ei. Her fra februar 1849 som brakte en tidagers periode med blå avtrykk av det åttekantede Christiania.

Prefil er forkortelse for prefilateli og betegner perioden før frimerkene ble utgitt, men etter at poststempler ble innført. I Norge ble det første frimerket utgitt i 1854 men ikke lovlig som frankeringsmiddel før 1. januar 1855, så vi regner prefil-perioden opp til denne datoen. Norsk prefil skiller seg fra våre naboland ved at poststempler først ble tatt i bruk i fra 1. januar 1845; dette var lovlig sent, og prefil-perioden er således bare 10 år.

Årsaken til at Norge ikke tidligere skulle ha poststempler forblir ukjent, men man har spekulert i at det hadde med unionsspørsmål å gjøre.

Fram til begynnelsen av juni 1845 ble poststemplene slått på baksiden av forsendelsen. På denne tiden var det bare Christiania (Oslo) som hadde stempel. Bare utenlandsposten ble stemplet.

Arkivverket Riksarkivet har en samling prefil-brev på nett. Dersom første kjente bruksdato avviker fra Norgeskatalogens™ opptegnelser, skyldes det at katalogkomiteen ikke teller med materiell i arkiver. For posthistorisk forsknings skyld skulle det vært greit med en Museum-kategori i kataloger for å få et bedre overblikk over realistisk brukstid. OBS: Feiltolkinger av dato eller stempeltype kan forekomme.