Røde merker er sekkebegrep på frimerker med valør som løser UPU-satsen for internasjonalt postkort. I Norge løser samme portosats også enkelvektig innenlandsbrev.

Det første norske røde merket med dobbel bildestørrelse var jubileumsfrimerket i 1914, her stemplet på selveste nasjonaldagen.

Frimerkesamlere benytter hovedsaklig uttrykket for å navngi frimerker som man samler stempler på fordi røde merker giveligvis er rimeligere enn andre merker siden det dreier seg om vanlig innenlandsporto — altså frimerker for den mest brukte postforsendelsestypen. I klassisk betydning begynner perioden med røde merker ved introduksjonen av posthornmerkene i 1872, men fortsetter å løpe til langt opp i moderne tid.

NK18 3 Skilling posthorn ble tatt i bruk i 1872 og er det første rødfargede røde merket.

Siden ikke alt ved frimerkesamling er rett-fram, regner enkelte også de blå frimerkene fra 1854 tom 1871 som røde merker fordi de dekket innenlandsporto. Disse må ikke forveksles med Blåmerker.

Gule merker er visuelt sett bedre egnet enn røde for å samle stempler, men faller gjennom på grunn av mindre tilgjengelighet og dyrere som massevare generelt.

10-øres posthorn med stolpeskrift er det tradisjonelle merket for enrings, torings og hullstempler. Her med treringsstempel utsendt på nytt fra midten av 1880-tallet.