Kommentarer til: Røde merker http://www.frimerke.org/side/r%c3%b8de-merker/ frimerker som hobby og subkultur i Norge Sun, 07 Feb 2010 13:37:41 +0000 hourly 1 http://wordpress.org/?v=3.3.1 Av: Arvid Løhre http://www.frimerke.org/side/r%c3%b8de-merker/comment-page-1/#comment-20 Arvid Løhre Sun, 07 Feb 2010 13:37:41 +0000 http://www.frimerke.org/?p=38#comment-20 I motsetning til det mange tror, er rødmerker ikke opprinnelig bestemt for innenriks brevporto, men for postkort internasjonalt. Dette kommer til uttrykk i Ekspedisjonsreglement for Verdenspostkonvensjonen, (UPU-bestemmelse), vedtatt på nytt så sent som ved konvensjonen i Paris 5. juli 1947, mens tilsvarende bestemmelser har vært med fra begynnelsen: Artikkel 106 Frimerker og frankeringsavtrykk. 1. De frimerker som motsvarer foreningens grunnportobeløp eller deres ekvivalenter i hvert lands mynt, trykkes i følgende farger: i blått — frimerket som motsvarer portoen for et enkeltvektig alminnelig brev; i rødt — frimerket som motsvarer portoen for et alminnelig brevkort; i grønt — frimerker som motsvarer portoen for første vektsats for en alminnelig trykksaksending. Ved konvensjonen i 1952 ble disse bestemmelsene sløyfet, men det ble likevel lagt til grunn for fargevalget på norske frimerker til langt ut på 1970- og 1980-tallet. Folk var vant til at det var rødmerker innenlands og blåmerker til utlandet, og grønt – det var postkort innenlands (skjønt det passet ikke hele tiden). Og det var greit for postfolk som raskt kunne sjekke portoen på sendingene. Men alt dette var som nevnt <em>ikke</em> den historiske årsaken til at disse fargene ble brukt slik. I motsetning til det mange tror, er rødmerker ikke opprinnelig bestemt for innenriks brevporto, men for postkort internasjonalt. Dette kommer til uttrykk i Ekspedisjonsreglement for Verdenspostkonvensjonen, (UPU-bestemmelse), vedtatt på nytt så sent som ved konvensjonen i Paris 5. juli 1947, mens tilsvarende bestemmelser har vært med fra begynnelsen:

Artikkel 106
Frimerker og frankeringsavtrykk.
1. De frimerker som motsvarer foreningens grunnportobeløp eller deres ekvivalenter i hvert lands mynt, trykkes i følgende farger:
i blått — frimerket som motsvarer portoen for et enkeltvektig alminnelig brev;
i rødt — frimerket som motsvarer portoen for et alminnelig brevkort;
i grønt — frimerker som motsvarer portoen for første vektsats for en alminnelig trykksaksending.

Ved konvensjonen i 1952 ble disse bestemmelsene sløyfet, men det ble likevel lagt til grunn for fargevalget på norske frimerker til langt ut på 1970- og 1980-tallet. Folk var vant til at det var rødmerker innenlands og blåmerker til utlandet, og grønt – det var postkort innenlands (skjønt det passet ikke hele tiden). Og det var greit for postfolk som raskt kunne sjekke portoen på sendingene. Men alt dette var som nevnt ikke den historiske årsaken til at disse fargene ble brukt slik.

]]>