Suppleringsvalør (s) er frimerker med frankeringsverdi som i første rekke er tenkt brukt i kombinasjon med andre frimerker for å fylle forekommende, noen ganger odde, portosatser. Det erketypiske suppleringsvalør-merket i norsk posthistorie er 1-øres merker; posthornfrimerker eller portomerke. Disse løste aldri en egen portosats (selv om 1-øres bygdeporto forekommer, ureglementært). Tilsvarende finnes våre tiders 0,50 Les mer…
Viser 1 til 6 av 6 artikler
Fluelort
Fluelort (s) Negativt ladet uttrykk for å beskrive ørsmå feil eller tilfeldige feil som kan oppstå på et frimerke i produksjonsprosessen. Uttrykket er i dag så mye brukt at det oppfattes som nøytralt, eventuelt noe positivt. Altså et godt eksempel på at filatelien er i forandring. Mens fluelorter har noe flyktig over seg, er variant Les mer…
Gule merker
Gule merker er et begrep som brukes om 2-skillingsmerker og 3-øres posthornfrimerker. Gule merker bør ikke forveksles med gulnede merker eller merker på gullig papir.
Røde merker
Røde merker er sekkebegrep på frimerker med valør som løser UPU-satsen for internasjonalt postkort. I Norge løser samme portosats også enkelvektig innenlandsbrev. Frimerkesamlere benytter hovedsaklig uttrykket for å navngi frimerker som man samler stempler på fordi røde merker giveligvis er rimeligere enn andre merker siden det dreier seg om vanlig innenlandsporto — altså frimerker for Les mer…
Blåmerker
Blåmerker er sekkebegrep på frimerker med valør som løser UPU-satsen for enkelvektig utenlandsbrev. Uttrykket brukes mest av frimerkesamlere, kfr røde merker, og i første rekke om merker utgitt etter 1913 og uten det klassiske posthornmotivet. Det første egentlige blåmerket er således NK116 20 øre Eidsvoldsjubileet i «dobbel merkestørrelse» og merkbart lavere opplag enn de andre Les mer…
